Landskapsrommet

Raet Nasjonalpark i Arendal

 Det tredje caset ligger i «Landskapsrommet» i kystområdene. Her vil jeg følge og undersøke kystsone-mobilisering og innbyggerdeltakelse i Raet National Park. Planen for dette området er inkludert i kommuneplanens arealdel. I den nåværende kommuneplanen har Arendal bystyre etablert en kystsone med sikte på å ta vare på både videreutvikling av leve- og arbeidsfunksjoner knyttet til sjøen, samt kystsonen og havets ressurser. I den gjeldende planen foreslås det i ubebygde kystsoner å sikre det naturlige og kulturelle miljøet, friluftsliv, landskap og andre generelle interesser. Raet nasjonalpark ble etablert i 2016 ved en avgjørelse i Stortinget, for å beskytte et stort naturområde i sjøen og på land i Arendal regionen, samt i to andre nabokommuner. Området består av et variert kystlandskap og interessante økosystemer med et stort mangfold av arter, samt godt bevarte geologiske områder med stor naturlig historisk verdi. Området er svært viktig for rekreasjon og friluftsliv, og i økende grad for turisme. I Arendal omfatter nasjonalparken hele kommunens ytre kystlinje. For å styrke forvaltning og  vern utover det nasjonale og formelle forvaltningsregimet, ønsker Arendal kommune sammen med «Med Hjerte For Arendal» å mobilisere sivilsamfunnet i en «bottom up» -prosess, og gjennom bred deltakelse for å sikre godt eierskap til, og god forankring av, nasjonalparkens formål i befolkningen. Et mobiliseringsprosjekt kalt «Våre strender» er blitt lansert, nå utviklet til en organisasjon, hvor befolkningen og besøkende samler søppel og plast langs strendene i området. Prosjektet er en videreutvikling av prosjektet «Rydd en strand» i Arendal, og er et samarbeid mellom « Våre Strender», GRID Arendal, «Med Hjerte For Arendal» , Arendal kommune og ulike lag og organisasjoner. Et hovedprosjekt ble utviklet i februar 2017,  og dette ble også støttet av «Plastretur». Tanken er at dette prosjektet, sammen med relaterte tiltak og innbyggerdrevne initiative, kan bane vei for en ny type kystsoneforvaltning, hvor hele sivilsamfunnet bidrar til å oppfylle kommunens plan for området. Man bygger videre på, og kobler seg til, initiativ som «Hoves venner» som har tilrettelagt for turveier og foretar tynning av trær, god forvaltning av skogen og jordbruksområdene, sammen med bønder og grunneiere. Denne organisasjonen var den første av den typen når den startet for mange år siden. Parkenes flernivå styringsmodell med nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, involverer bredt og omfatter et mangfold av aktører og grupper, og verdien av denne brede deltagende tilnærmingen vil bli gjenstand for videre undersøkelser. Den metodiske tilnærmingen og forskningsspørsmålene som er lagt til grunn for dette PhD prosjektet, tar utgangspunkt i et fleksibelt forskningsdesign. Case-studien vil være basert på analytiske perspektiver som stedsutvikling “placemaking”; med kategorier som stedsforming, stedsledelse, stedsforvaltning, steds-kommunikasjon og stedsinnovasjon. Sosial kapital, kultur- og ressursperspektiv, og graden av deltakelse og samskaping for ulike aktører er andre viktige analytiske tilnærminger.